Obstruktiv eller sentral søvnapne
Det finnes to former for søvnapné (pustestopp). Den vanligste formen er obstruktiv søvnapné, og skyldes at "slappe" muskler eller trange forhold i svelget som stenger for fri flyt av luftstrømmen. Den andre formen er sentral apné, hvor hjernen ikke sender de riktige signalene til musklene som er med på pustingen. Noen kan også ha en kombinasjon av disse to formene, såkalt blandet apné (1, 2).
Kan være alvorlig
Søvnapné kan potensielt være farlig ettersom det blir mangel på oksygen i blodet på grunn av pustestoppene. Dette kan føre til økt stress på hjertet blant annet i form av høyere blodtrykk. Risikoen for forandringer i hjerteaktiviteten øker i takt med stigende sykdomsgrad, det vil si flere pustestopp gir økt risiko for alvorlig sykdom (2). Personer som lider av søvnapné har gjerne tendens til overvekt, diabetes, eller har store mandler eller polypper (1). Når det gjelder overvekt mangler det fortsatt studier i forhold til hva som skjer når man reduserer vekten tilstrekkelig, men det er likevel grunn til å tro at betydelig vektreduksjon gir bedring for personer med obstruktiv søvnapné (4).
Psykologisk sett kan lidelsen gi problemer i forhold til arbeidskapasitet siden søvnigheten kan føre til konsentrasjonsvansker eller dårligere hukommelse.
Søvnapné kan forekomme både hos barn (barn med Downs syndrom er mer utsatt) og voksne (både kvinner og menn). Barn som har obstruktiv søvnapné puster ofte gjennom munnen, er urolige når de sover, samt svetter og snorker. I motsetning til de fleste voksne som er søvnige om dagen, er noen voksne og barn mer urolige og rastløse (3).
I blant kan hjertemedisiner, alkohol eller sovetabletter utløse søvnapné, men det kan også være rent fysiologisk eller arvelig. (1).
Behandlinger
Utredning av underliggende plager som for eksempel høyt blodtrykk, stoffskiftesykdommer eller vektreduksjon kan i enkelte tilfeller bedre søvnplagene. En av de vanligste behandlingene er CPAP (continuous positive airway pressure) som er en maske plassert over nesen som sørger for jevn luftstrøm fra en liten maskin (2). Operasjon er også en mulighet.
University of Maryland Medical Center refererer til at det er gjort noen studier på spesifike homeopatiske midler når det gjelder støttebehandling ved søvnapné. Det anbefales at man tar kontakt med en homeopat for individuell vurdering av hvilket middel som passer best til den enkelte. Homeopatiske midler som nevnes er blant annet Arsen album, Lachesis, Spongia og Sulphur (1). Akupunktur og akupressur har tradisjonelt sett blitt benyttet for plager ved søvnapné.
I tillegg viser en ny studie at akupunkturbehandling for obstruktiv søvnapné har umiddelbar effekt når det gjelder å redusere pustestopp i løpet av natten, søvnforstyrrelser og på det lave oksygennivået i blodet (3).
Akupunkturforskning
Forskerne har en teori om at forbedringen skyldes akupunkturens effekt på seratonin, samt at akupunktur har antiinflammatoriske effekter. Både vanlig "manuell" akupunktur (nålene settes og stimuleres ved at akupunktøren vrir eller løfter/skyver nålen til nålefølelse er oppnådd) og elektroakupunkturteknikker ga gode resultater viser studien (3).
I studien ble forsøkspersonene delt inn i fire grupper hvorav gruppe en fikk vanlig "manuell" akupunktur, gruppe to fikk elektroakupunktur på 10Hz, gruppe tre fikk elektroakupunktur på 2Hz, og gruppe fire var kontrollgruppe.
Forskerne brukte klassiske akupunkturpunkter i studiet (blant annet lu6,lu7, li4, li20, gv20, cv23, st36, st40, sp6, ki6, ekstrapunkt Shanglianquan som ligger ved hyoideumbenet) Innstikket på akupunkturpunktene var i henhold til tradisjonell dybde, og behandlingen varte i 30 minutter. Elektroakupunktur ble satt på halspunktene cv23 og Shanglianquan, samt li4 og st36. De andre punktene ble stimulert til nålefølelse (også kalt "de qi") ble oppnådd.
Forskerne gjennomførte blant annet elektroencefalografi (EEG), elektromyografi og elektrokardiografi for å se etter endringer. De testet også respirasjonen og oksygen i blodet ved hjelp av et pulsoksymeter.
Spennende resultater
Både vanlig "manuell" akupunktur og 10Hz-elektroakupunktur ble funnet effektive, og begge teknikker viste seg å gi bedre resultater enn 2Gz-elektroakupunktur.
Forskerne sier at punktene på halsen er av spesiell interesse fordi de stimulerer genioglossus muskelen (og også mylohyoidmuskelen) ved dypt innstikk. Stimulering av disse musklene påvirker luftstrømdynamikken og kan således være en av nøkkelårsakene til at akupunktur er så effektivt når det gjelder å bedre symptomene til pasienter med søvnapné (3). Resultatet viser også at det kan være avgjørende å oppnå tydelig nålefølelse eller benytte elektroakupnuktur med høyere frekvenser for å få best mulig effekt. Den umiddelbare effekten som ble funnet når det gjelder reduksjon av pustestopp, bedring i søvnforstyrrelser og oksygennivå i blodet tyder på at akupunktur er et nyttig verktøy for å behandle personer med søvnapné (3).
1. www.umm.edu/altmed/articles/sleep-apnea-000156.htm
2. www.soevnforeningen.no/artikkel.shtml?id=38
3. www.healthcmi.com/index.php/acupuncturist-news-online/320-acupuncturesleepapnea294575
4. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2879275/?tool=pubmed
