Er du plaget med oppblåst mage, har prøvd dietter og/eller tilskudd, f.eks. probiotika, og alikevel ikke blitt bedre? Kanskje du har en bakteriell overvekst i tynntarmen (SIBO – Small Intestinal Bacterial Overgrowth).
Vanlige symptomer
Store luftproblemer – oppblåst og flatulens/luftavgang – og det ikke er sopp
Magesmerter
Raping
Symptomene utvikler seg ofte i løpet av dagen.
Bedre når du spiser lite/ingen ting.
Kronisk diaré eller forstoppelse
Vanlig ved irritabel tarm syndrom
Hodepine
Tilbakevendene vitamin B12 mangel
Vekttap (ved mer uttalte tilfeller)
Tåler sukker og kunstige søtstoffer, men ikke sukrin og fruktose.
Reagerer på en del forskjellige typer grønnsaker og frukt.
Pustetest
På bakgrunn av anamnesen (samtalen med pasienten) vurderes det om det er aktuelt og ønskelig med en pustetest for å avdekke en bakteriell overvekst i tynntarmen. Pustetesten måler hydrogen- og metangass i utåndingsluften fastende på morgenen. Deretter på flere tidspunkter i løpet av 2 timer etter inntak av laktulose. Hydrogen- og metangass produseres ikke av kroppens egne celler, men av bakterier i tarmen. Forhøyede nivåer av hydrogen og/eller metan tyder derfor på bakeriell overvekst i tynntarmen. Testen betales av pasienten og er ikke diagnostisk, men gir en indikasjon på mulig problemområde.
Hva gjøres videre?
Påvises en bakteriell overvekst er det gunstig å gå inn med tiltak for å redusere overveksten av bakterier i tarmen. Det er sentralt å unngå matvarer rike på FODMAP og det anbefales å gjennomføre en eliminasjon av disse matvarene i 6-8 uker. Bedring av symptomer kan ta fra noen timer/dager, mens full effekt kan ta opp til 2 uker. Enkelte kan ha behov for lengre tid. Noen vil også trenge antimikrobielle tiltak som urtemedisiner eller antibiotika.
Etter 6 – 8 uker gjennomføres provokasjonstesting, slik at vi får en oversikt over hvilke av matvaregruppene som er problematiske for deg, og hvilke som ikke er det. Det er viktig at kostholdet ikke blir mer begrenset enn det som er hensiktsmessig.
Det er også fullt mulig å gjennomføre en eliminasjon- og provokasjonsdiett på bakgrunn av anamnesen.
Veldig ofte er det også andre problemstillinger inne i bildet. For å få effekt av tiltak, er det derfor nødvendig å tilrettelegge en FODMAP's redusert kostplan hvor individuelle hensyn er tatt med. Dette gjøres av ernæringsterapeut.
Hva er FODMAPs?
Fermenterbare Oligo-, Di- og Monosakkarider og Polyoler.Dette er en gruppe kortkjedede karbohydrater og sukkeralkoholer (polyoler).Disse består av fruktaner, galaktaner, laktose, fruktose og polyoler (som sorbitol, manitol, xylitol og maltitol).Hvis molekylene absorberes dårlig i tynntarmen blir fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider og polyoler næring for bakteriene i tarmen. Bakteriene i tarmen kan fermentere eller bryte ned FODMAP så det dannes hydrogen, karbondioksyd og metan, som gir økt gass i tarmene. De fermenterbare karbohydratene det her er snakk om er også osmotisk aktive. De trekker vann fra tarmveggen og ut i lumen og gir dermed diaré.
Eksempler på FODMAPs-rike matvarer
Løk
Brokkoli
Blomkål
Melkesukker (bl.a. drikkemelk)
Fruktose
Belgfrukter (linser, bønner, erter)
Hvete og rug
Og mange flere
Kostveileding
Det anbefales kostveiledning underveis. Dette for at du skal klare å gjennomføre en god eliminasjon- og provokasjonsdiett. Kostveiledningen legges individuelt opp, og tar hensyn til også andre helseproblemer og hverdagsutfordringer. I kostveiledningen får du oversikt over hvilke matvarer du skal unngå, samt gode alternativer til disse. Du får med deg et godt utvalg av tilrettelagte oppskrifter. Tilskuddsanbefalinger ut i fra individuelle behov følger også med.
Kilder
J Hum Nutr Diet. 2011 Oct;24(5):487-95. doi: 10.1111/j.1365-277X.2011.01162.x. Epub 2011 May 25. Comparison of symptom response following advice for a diet low in fermentable carbohydrates (FODMAPs) versus standard dietary advice in patients with irritable bowel syndrome. Staudacher HM, Whelan K, Irving PM, Lomer MC. Source: King's College London, Nutritional Sciences Division, London, UK PMID: 21615553
J Am Diet Assoc 2010 Oct; 110(10):1469-76. Evelopment and validation of a comprehensive semi-quantitative food frequency questionnaire that includes FODMAP intake and glycmic index. Barrett JS, Gibson PR. Monash University, Estern Health Clinical School, Victoria, Australia. Jacqueline.barret»med.monash.edu.au. PMID: 20869485
J Gastroenterol Hepatol. 2011 Apr;26 Suppl 3:128-31. doi: 10.1111/j. 1440-1746.2011.06650.x. Food intolerance in functional bowel disorders. Gibson PR. Eastern Health Clinical School, Monash University and Eastern Health, Box Hill, Victoria, Austraila. peter.gibson@monash.edu PMID:21443725
J Gastroenterol Hepatol. 2010 Aug;25(8):1366-73. Manipulation of dietary short chain carbohydrates alters the pattern of gas production and genesis of symptoms in irritabe bowel syndrome. Ong DK, Mitchell SB, Barret JS, Shepherd SJ, Irving PM, Biesiekierski JR, Smith S, Gibson PR, Muir JG. Department of Medicine, Eastern Health Clinical School, Monash Univerity, Victoria, Australia. PMID:30659225
J Crohns Colitis. 2009 Feb;3(1):8-14. Epub 2008 Dec 6. Reduction of dietary poorly absorbed short-chain carbohydrates (FODMAPs) improves abdominal symptoms in patients with inflammatory bowel disease-a pilot study. Gearry RB, Irving PM, Barrett JS, Nathan DM, Shepherd SJ, Gibson PR. Monash University Department of Medicine and Department of Gastroenterology, Box Hill Hospital, Box Hill, Victoria, Autralia. PMID:21172242
J Gastroenterol Hepatol. 2010 Feb;25(2):252-8. Evidence-based dietary management of functional gastrointestinal symptoms: The FODMAP approach. Gibson PR, Shepherd SJ. Monash Univerity Department of Medicine, Box Hill Hospital, Box Hill, Victoria, Australia. peter.gibson@med.monash.edu.au
