(oppdatert 20.04.11)
Schizofreni er utbredt i befolkningen. Én prosent av verdens befolkning sliter med sykdommen som gir symptomer som psykoser, hallusinasjoner og redusert kognitiv kapasitet. Sykdommen ødelegger mellommenneskelige forhold og fører til at mange med sykdommen ikke fungerer i arbeidslivet. Hva kan gi slike skader på hjernen? I følge en økende mengde forskning peker mikroorganismer seg ut til å spille en viktig rolle.
Influensa og virus i sentralnervesystemet
Hypotesen om at mikroorganismer kan spille en rolle for schizofreni fikk for første gang mye oppmerksomhet i forbindelse med en influensaepidemi i 1957 der det ble observert at barn av mødre som hadde gjennomgått influensaen var mer utsatt for å få schizofreni.(1) Flere senere studier har bekreftet funnene, mens et mindretall ikke har vist disse sammenhengene mellom influensa under graviditeten og schizofreni.
En sammenheng mellom alvorlige virusinfeksjoner i sentralnervesystemet i barndommen og schizofreni har også blitt funnet.(2)
Andre infeksjoner
I det siste har det blitt observert sammenhenger mellom parasitter og bakterier og schizofreni. Blant annet er påvisning av antistoffer mot Toxoplasma gondii-infeksjon (en parasitt) under graviditeten eller i tiden rundt fødselen forbundet med økt risiko for schizofreni.(3,4) Schizofreni har også blitt satt i sammenheng med luftveisinfeksjoner,(5) genitale infeksjoner(6) og bakterielle infeksjoner(7) hos mor under svangerskapet.
”Autoimmune” sykdommer og schizofreni
Det finnes også mer indirekte holdepunkter for mikroorganismers rolle for utviklingen av schizofreni. Såkalte autoimmune sykdommer som cøliaki, Sjøgrens syndrom og hypothyreose er det større forekomst av blant schizofrene enn i resten av befolkningen.(8) Disse sykdommene har alle en mulig mikrobiell årsak.(9-11)
Mikroorganismer og hjernefunksjon generelt
Det er ikke bare når det gjelder schizofreni at mikoorganismer kan spille en rolle for hjernefunksjonen. Nylig ble det publisert en studie som viste at pasienter som overlever sepsis (bakteriell blodforgiftning) har tre ganger så stor risiko som befolkningen for øvrig for å utvikle langvarige, kognitive problemer i etterkant.(12) Angst,(13) depresjon(14,15) og autisme(16-18) er også forbundet med infeksjoner. Det er for øvrig slik at foreldre til barn med autisme er mer utsatt for schizofreni, noe som antyder at sykdommene har en felles årsak og at disse sykdommene er smittsomme.(19)
Årsak eller virkning?
Det er ikke gitt at de observerte sammenhengene mellom infeksjoner og hjernefunksjon er en direkte følge av infeksjonen. En mulighet er at mennesker som får infeksjoner allerede er svekket på andre måter og at det er denne svekkelsen som er den underliggende årsaken til redusert hjernefunksjon.
Mekanismer
Infeksjoner er nært knyttet til inflammasjon/betennelse. Dette kan være én av mekanismene for hvordan infeksjoner påvirker hjernefunksjon. Signalstoffer som sendes ut når kroppen er i en betennelsestilstand, selv om infeksjonen er i et organ utenfor sentralnervesystemet, vil påvirke hjernen. En av sannsynligvis mange flere måter disse signalstoffene kan påvirke hjernen er at det skjer en økt nedbrytning av tryptofan i hjernen, via økt aktivitet av enzymet indoleamin 2,3 dioksygenase (IDO).(20) Tryptofan brytes ved hjelp av dette enzymet ned til kyneruninmetabolitter som 3-hydroksykynerunin og quinolonsyre. Disse stoffene er potensielt toksiske for nerveceller.(21)
Når det gjelder schizofreni er det vist at det er økte konsentrasjoner av inflammasjonsstoffet IL-1beta i hjernen til schizofrenisyke. Når friske forsøksdyr utsettes for IL-1beta gir det på den ene siden en reduksjon og på den andre siden en økning i dopaminkonsentrasjonen i henholdsvis nukleus accumbens og den prefrontale korteks.(22) Dette er mønstre som er antatt å opptre ved schizofreni.
Referanser
1. Mednick mfl, “Adult schizophrenia following prenatal exposure to an influenza epidemic.”
2. Dalman mfl, “Infections in the CNS during childhood and the risk of subsequent psychotic illness.”
3. Mortensen mfl, “Toxoplasma gondii as a risk factor for early-onset schizophrenia.”
4. Brown mfl, “Maternal exposure to toxoplasmosis and risk of schizophrenia in adult offspring.”
5. Brown mfl, “Maternal exposure to respiratory infections and adult schizophrenia spectrum disorders.”
6. Babulas mfl, “Prenatal exposure to maternal genital and reproductive infections and adult schizophrenia.”
7. Sørensen mfl, “Association between prenatal exposure to bacterial infection and risk of schizophrenia.”
8. Eaton mfl, “Association of schizophrenia and autoimmune diseases.”
9. Pordeus mfl, “Infections and autoimmunity.”
10. Domingue og Woody, “Bacterial persistence and expression of disease.”
11. Lindseth, Konradsen, og Meyer, “[Vitamin D status and disease--hasty conclusions?.”
12. Iwashyna mfl, “Long-term cognitive impairment and functional disability among survivors of severe sepsis.”
13. Goehler mfl, "Campylobacter jejuni infection increases anxiety-like behavior in
the holeboard: possible anatomical substrates for viscerosensory modulation of exploratory behavior."
14. Dantzer mfl, “From inflammation to sickness and depression.”
15. Murray, Resnick, og Miller, “Depression after infection with West Nile virus.”
16. Nicolson mfl, “Evidence for Mycoplasma ssp., Chlamydia pneunomiae, and human herpes virus-6 coinfections in the blood of patients with autistic spectrum disorders.”
17. Matarazzo, “Treatment of late onset autism as a consequence of probable autommune processes related to chronic bacterial infection.”
18. Yap mfl, “Urinary metabolic phenotyping differentiates children with autism from their unaffected siblings and age-matched controls.”
19. Daniels mfl, “Parental psychiatric disorders associated with autism spectrum disorders in the offspring.”
20. Fu mfl, “Central administration of lipopolysaccharide induces depressive-like behavior in vivo and activates brain indoleamine 2,3 dioxygenase in murine organotypic hippocampal slice cultures.”
21. Dantzer mfl, "Inflammation-associated depression: from serotonin to kynurenine."
22. Söderlund mfl, “Activation of brain interleukin-1beta in schizophrenia.”
